Matallergi hos katt - eliminasjonsdiett

Eliminasjonsdietten

Eliminasjonsdietten kan gjennomføres med fullfôr, hjemmelaget mat eller råfôr. Man prøver å velge råvarer som katten ikke er vant med fra tidligere av – bare proteiner som katten har vært utsatt for tidligere kan gi allergisymptomer.

Hvis du velger hjemmelaget mat eller råfôr, begynner du med en proteinkilde og en karbohydratkilde. Man starter så ofte med kjøtt i form av rein, kalkun eller lam og karbohydrater i form av kokte poteter, havre, bokhvete eller søtpoteter. I kattens eliminasjonsdiett skal ikke fisk brukes. Hvis en katt får fisk som eneste animalske proteinkilde, kan den få pansteatitt hvis den ikke samtidig får E-vitamintilskudd.

I råfôring brukes rå grønnsakspuré som karbohydratkilde, i tillegg til bein og tarmer (kun fra en type dyr). Det er flere næringsstoffer som er viktige for katten å få i seg, blant annet aminosyren taurin. Den beste kilden til taurin er hjertet. Hvis du bestemmer deg for å gå for råfôring under eliminasjonsdietten, må du lese deg ordentlig opp på forhånd.

Les mer om råfôring her >>

Hvis katten allerede har blitt utsatt for mange forskjellige matvarer i løpet av livet, kan det være vanskelig å finne en ny kilde til proteiner: kenguru, struts og andre sjeldne animalske proteinkilder er uvanlige i vår ende av verden og dyrt å kjøpe. I slike situasjoner er det lurest og enklest å gå for et fullfôr som er skreddersydd for allergikere. Et alternativ er veterinærfôret Brit Veterinary Diet Cat Grain Free Hypoallergenic Salmon & Pea. Vær oppmerksom på at veterinærfôr kun skal gis i henhold til veterinærens anbefaling.

Iherdig detektivarbeid

Selve eliminasjonen varer i ca. 8 uker. I løpet av den tiden får katten bare maten som samsvarer med kostholdet, i tillegg til vann.

Etter eliminasjonsstadiet begynner den såkalte provokasjonen, der du tester mulige årsaker til symptomene ved å legge til matvarer: en kilde til protein eller karbohydrat per uke. Etter provokasjonen går du tilbake til eliminasjonsdietten noen dager, og deretter kan du prøve den neste ingrediensen til du får en oversikt over matvarene som forårsaker symptomene.

Vær nøye med godbitene

Det er viktig at katten ikke får annet enn det som samsvarer med den gjeldende dietten. Utekatten må blant annet holde seg inne slik at den ikke jager mus. Godbiter, kosttilskudd og tannpleieprodukter er også forbudt for alle som er på eliminasjonsdietten.

Husk å gi beskjed til familiemedlemmer og gjester om at de ikke skal gi godbiter til den søte, og muligens tiggende pelsklingen – det ødelegger for eliminasjonsdietten.

Kattens jaktbehov kan tilfredsstilles ved å porsjonere ut den gjeldende maten i en aktiviseringsleke.

Gode resultater

I beste fall avslører eliminasjonsdietten at det bare er én ingrediens som forårsaker allergi, som for eksempel et meieriprodukt, storfekjøtt eller en kornsort. Da får detektivarbeidet en lykkelig slutt og en liten kostholdsendring kan forbedre kattenes hverdag radikalt. I så fall kan detektivene gratulere seg selv med en godt utført jobb.

...eller ikke.

Hud- og fordøyelsesproblemer kan også skyldes sykdom eller et parasittangrep, noe som krever behandling av veterinær. Selv om man oppdager hva katten er allergisk mot, kan et veterinærbesøk være nødvendig. Det er for eksempel vanlig at sopp og bakterier angriper hudskader som katten har fått som følge av overfølsomhet (det kan ha kommet sår etter kløe og overdreven slikking). Slike infeksjoner blir ikke borte bare ved å eliminere årsaken til allergien.

Atopi er et kapittel i seg selv, og det skyldes sjeldent overfølsomhet for mat. Atopiske problemer er ofte arvelige og kan trigges av f.eks. miljøfaktorer. Blant annet kan pollen, midd og soppsporer gi atopiske hudsymptomer. Vår og høst er spesielt problematisk for atopikere.

Atopi er sjeldent assosiert med mageproblemer, men kan forårsake tilbakevendende ørebetennelser. Ved matvareallergi fortsetter symptomene vanligvis så lenge katten får maten som forårsaker symptomene. Atopiske symptomer går derimot vanligvis i bølger.

Atopiske katter kan heldigvis også få hjelp; hyposensibilisering har blant annet gitt utmerkede resultater.

Kontakt veterinær hvis symptomene ser ut til å plage kattens daglige liv! Et besøk kan spare deg for mye grubling og bekymring.