Har kaninen eller marsvinet ditt begynt å spise på en merkelig måte? Unngår den høy eller har den begynt å sikle? Dette kan skyldes at dyret har problemer med tennene og vondt i munnen. Tannproblemer hos smådyr er en av de vanligste årsakene til at eiere kontakter veterinær, men det er mulig å forebygge. Hemmeligheten er riktig type kost!
Hos kaniner og gnagere som marsvin og chinchilla, vokser både fortennene og kinntennene/jekslene hele livet. Kaninens fortenner vokser hele 2–3 mm per uke. Også hos mindre gnagere vokser fortennene hele livet. Grunnen til at tennene stadig vokser, er at kaniner og gnagere i naturen spiser mye fiberrik mat. Tennene deres utsettes derfor for kontinuerlig slitasje, noe som gjør at tennene må vokse for at dyret skal overleve. Hvis tennene deres hadde sluttet å vokse, ville dyret etter kort tid ikke kunne tygge lenger.
For både kaniner og andre gnagere som bor hos mennesker, kan dyrenes naturlige tannvekst føre til problemer. Dette skyldes at vi ofte gir våre smådyr mat som er lettere å spise enn de som finnes i naturen. Tennene slites da ikke tilstrekkelig ned, blir lange og skarpe, og de kan skade tungen og kinnene når dyret prøver å spise.
Tannproblemer merkes ikke alltid fra begynnelsen av. I en tidlig fase er dyret fremdeles livlig og har god appetitt. Men hvis smådyret tygger på en merkelig måte, eller nøler når det først har begynt, kan det være tegn på tannproblemer. Kaninen eller gnageren kan også begynne å sortere ut maten den spiser og unngå høy. Noen begynner å sikle og blir våte på haken og brystet. I senere stadier begynner dyret å bli tynnere og kan til slutt slutte å spise helt, slutte å bæsje og bli apatisk.
Kaniner kan oppleve to typer tannproblemer: problemer med fortennene og med kinntennene. Hvis en kaninunge blir født med feilbitt, vanligvis underbitt, møtes ikke fortennene normalt og slites derfor ikke på vanlig måte. Fortennene i underkjeven kan bli ekstremt lange, og fortennene i overkjeven kan vokse innover i en sirkel og skade ganen. Problemet pleier å vise seg allerede ved 4–6 måneders alder og er vanligvis lett for dyreeieren å oppdage.
Det vanligste tannproblemet er imidlertid dårlig slitasje av kinntennene hos voksne kaniner. Dette oppstår vanligvis når kaninen er to til tre år. Fordi kaniner har veldig smale og trange munnhuler, vises ikke kinntennene deres i det hele tatt, selv om du prøver å se inn i kaninens munn. Problemer med kinntennene er derfor noe dyreeieren ikke selv kan oppdage.
Når du skaffer deg et smådyr, må du være nøye med å kontrollere at dyret har riktig bitt. Fortennene skal overlappe litt, slik at fortennene i overkjeven ligger rett foran fortennene i underkjeven. Deretter gjelder det å gi riktig fôr.
Alle kaniner og gnagere skal ha tilgang til en stor mengde av kvalitetshøy. Dyret skal få minst like mye høy som sin egen størrelse. Høyet skal være av god kvalitet og byttes ut daglig. Det er lurt å servere høyet fra en høyhekk slik at det ikke blir skittent. Få kaniner spiser alt høyet som serveres. Det er fordi den naturlige atferden deres er å velge ut de beste stråene, så det vil alltid være litt svinn. Men kaninene skal likevel ha fri tilgang til høy. Å tygge på pinner, greiner og blader fra for eksempel epletrær og lønnetrær gir god tannhelse og næring til kaninen. Også bladgrønnsaker som rucola og persille er god mat, men vær veldig forsiktig med sukkerrike matvarer som gulrøtter og frukt.
Tannproblemer hos smådyr er ikke noe du som dyreeier kan behandle selv. Hvis du legger merke til at dyret slutter å spise, må du umiddelbart kontakte veterinæren. Jo tidligere du kontakter veterinær, jo bedre.
Hvis smådyret ditt har et feilbitt, pleier veterinæren i akuttfasen å slipe ned de lange fortennene. Man bør aldri klippe dem, fordi det lett kan føre til sprekker i tannen og tannroten, noe som kan føre til alvorlige infeksjoner. Dessverre har sliping en kortvarig effekt, fordi tennene vokser 2–3 mm per uke. Derfor må man slipe dem igjen etter 4–6 uker. Dette skjer gjennom hele smådyrets liv. Man kan også operere bort fortennene. Det kan høres drastisk ut, men dyrene klarer seg vanligvis utmerket etter det.